Advokaters taushetsplikt
Advokater får gjennom sitt yrke informasjon som ikke skal videreformidles. Taushetsplikten er svært viktig mellom klient og advokat, da den legger til rette for at kommunikasjon kan skje i full fortrolighet. Dette er en forutsetning for advokatgjerningen.
Taushetsplikten står sterkt
Taushetsplikten til advokater står sterkt, og er ansett som en fundamental rettssikkerhetsgaranti. Taushetsplikten skal fremme klientens interesser, vise respekt for rettspleien og etterleve samfunnets lover. Hjemmelen for advokaters taushetsplikt er straffeloven § 211, og ved brudd på taushetsplikten kan man risikere bøter og fengsel i inntil ett år.
At advokaters taushetsplikt står sterkt, betyr at den går fremfor vitneplikten. Med andre ord, det skal svært mye til for at advokaten din skal kunne vitne mot deg. Dette betyr også at advokatens dokumenter og annet som inneholder taushetsbelagt informasjon ikke kan beslaglegges. Dette følger av straffeprosessloven. For at taushetsplikten skal kunne oppheves, er hovedregelen at den som har krav på hemmelighold må samtykke.
Taushetsplikten til advokater følger av lov, men advokater må også følge regler for god advokatskikk. Advokater er altså bundet av en fortroligplikt. Det betyr at advokaten fortrolig skal behandle alle opplysninger han blir kjent med gjennom sitt virke. Bryter advokaten fortroligplikten kan det medføre disiplinære reaksjoner og erstatningsansvar.
Taushetsplikt mot opplysningsplikt
Det må foreligge klar hjemmel for at retten til fortrolig kontakt mellom klient og advokat skal kunne settes til side. I lovverket finnes det en del regler som gir det offentlige rett til innsyn i blant annet korrespondanse hos private.
Advokaten din skal ved begjæring om innsyn i taushetsbelagt informasjon, vurdere blant annet om det er tilstrekkelig hjemmel og hvor langt hjemmelen strekker seg. Slik vil advokaten vareta din interesse ved å ikke utlevere flere opplysninger enn nødvendig.
Advokaters generelle unntak fra taushetsplikten
Som vist gir samtykke fra klient som har rett til hemmelighold et unntak fra taushetsplikten.
Et annet unntak fra taushetsplikten er det man skildrer som et ”formodet samtykke”.
Et slikt samtykke kan ha blitt gitt implisitt. Dette gjelder blant annet klage for disiplinærmyndigheten, søksmål for domstol, og klager/søksmål fra tredjepersoner.
Dette implisitte samtykket kan også gjelde advokats rett til å opplyse om klientforholdet ved inndrivelse av salærkravet. Dersom klienten ikke betaler, kan advokaten uten å bryte taushetsplikten inndrive salærkrav. Dette følger av at den som engasjerer en advokat, pådrar seg en plikt til å betale advokatens salær. En regner det som en kontraktuell forpliktelse. Betaler en ikke salæren må en derfor regne med å bli møtt med rettslig inkasso, og offentliggjøring av klientforholdet.
Som klient skal en likevel være klar over at dette ikke betyr at advokaten kan fortelle om klientforholdet til hvem som helst, det er avgrenset til at advokaten overleverer regnskapsmateriale til bostyrer. Dette har hjemmel i Høyesterettsavgjørelse Rt 2012 s 608 og juridisk litteratur ved Skoghøy.