EFTA har talt: Pappapermordningen er i tråd med EØS

Ifølge en fersk dom fra EFTA-domstolen er den norske pappapermordningen ikke i strid med EØS-rettens likestillingsprinsipp. Konklusjonen kom overraskende på mange, og beviser nok en gang at EØS-retten kan være uforutsigbar. 

Hva sier norsk lov

I henhold til norsk lov har fedre kun krav på permisjon utover fedrekvoten dersom mor jobber eller studerer. En tilsvarende bestemmelse gjelder ikke for mors permisjonsrett. Mor kan ta ut foreldrepenger uavhengig av om barnets far jobber eller er hjemmeværende. Den norske stat har begrunnet pappapermordningen med et ønske om positiv diskriminering for å øke kvinners deltakelse arbeidslivet. Det kan spekuleres i om tanken bak reelt sett er en antagelse om at far vil ha en tilbaketrukken omsorgsrolle dersom mor er hjemme. Forholdet reguleres av folketrygdlovens kapittel 14. 

Rett24 skriver at det anslagsvis er mer enn 5000 fedre som er uten mulighet for å ta ut foreldrepenger fordi barnets mor ikke er yrkesaktiv. Med andre ord har ordningen klart nok betydning for mange fedres stønadsrettigheter. 

Sakens gang frem mot EFTA-dommen

Norges pappapermordning har vært i søkelyset helt siden 2013, etter at likestillingsombudet reagerte. I 2015 ble saken plukket opp av EFTAs overvåkingsorgan, ESA. ESA har som oppgave å kontrollere at EFTA-statene overholder sine EØS-rettslige forpliktelser. Ifølge ESA brøt ordningen med EØS-avtalens grunnprinsipp om likebehandling. I en pressemelding som ble gitt i forbindelse med at ESA sendte saken til EFTA-domstolen i 2018, uttalte ESA-president Bente Angell-Hansen at «EØS-avtalen har likebehandling som grunnprinsipp. Når norske myndigheter systematisk og ulovlig forskjellsbehandler kvinner og menn, er det ESAs jobb å stille dem til ansvar». EU-kommisjonen støttet ESAs syn på saken. 

EFTA-domstolens vurdering

EFTA-domstolen avviste klagen fra ESA. Årsaken var at domstolen mente at folketrygdlovens foreldrepengeordning ikke utgjør «tilsetjing og arbeidsvilkår» etter likestillingsdirektivets artikkel 14(1)(c). Retten la til grunn at trygdeordninger er sosialpolitiske vurderinger, og ikke bestemmes at et ansettelsesforhold. Foreldrepenger kan derfor verken kategoriseres som «lønn» eller «arbeidsforhold» i forordningens forstand, slik at ordningen faller utenfor direktivets anvendelsesområde. Det ble dermed ikke spørsmål om motstrid.  

Saken er ikke avsluttet

EFTA-domstolen tok ikke stilling til om ordningen faktisk utgjør en ulovlig forskjellsbehandling, siden ordningen falt utenfor direktivets virkeområde. Ordningen kan fremdeles være i strid med Grunnloven § 98 som forbyr forskjellsbehandling som er usaklig eller uforholdsmessig. Dette er opp til nasjonale domstoler å avgjøre, dersom spørsmålet reises for dem. 

Advokatbistand

Vi anbefaler også at du leser artikkelen  «Hvorfor bruke advokat fra Advokatsidene».

Har du spørsmål om temaet i artikkelen eller andre ubesvarte juridiske spørsmål,  send en gratis og uforpliktende henvendelse eller ring oss på 40 19 19 00 i dag.

Våre advokater står klare til å hjelpe deg.