Har jeg medvirket til en straffbar handling?

I Norge er det straffbart både å utføre en straffbar handling, og å medvirke til at en straffbar handling blir begått. Ta for eksempel en bankraner som får hjelp til å stikke av. Sjåføren av bilen kan dømmes for å ha medvirket, dersom vilkårene er oppfylt, jf. straffeloven § 15. Man kan med andre ord bli ansvarlig for andres straffbare handlinger. I denne artikkelen skal vi gjennomgå vilkårene for, og de ulike typene av, medvirkning som eksisterer.

Vilkår

Dersom påtalemyndigheten tar ut tiltale mot en person for medvirkning til en straffbar handling, må det bevises utover enhver rimelig tvil at den tiltalte har handlet slik den objektive gjerningsbeskrivelsen bestemmer. Det kreves også bevist at:

1. Den tiltalte var klar over eller burde ha vært klar over at hovedmannen skulle begå en straffbar handling, og
2. Den tiltalte har medvirket enten fysisk, psykisk eller passivt.

Fysisk medvirkning

Den vanligste formen er det som kalles «fysisk medvirkning». Medvirkeren har da gitt fysisk bistand til utførelsen av den kriminelle handlingen og opptrådt aktivt. Dersom du for eksempel stiller et rom til disposisjon for en venn som skal gjemme narkotika, har du medvirket fysisk. Det samme gjelder dersom du flytter narkotika fra et rom til et annet for å skjule det.

Psykisk medvirkning

En annen form for medvirkning er den psykiske. For å dømme noen for denne type medvirkning kreves at personen positivt har tilskyndet eller styrket gjerningspersonens forsett. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at man har vært tilstede når en straffbar handling begås. Man må oppmuntre eller oppfordre en person til å begå en straffbar handling.

Passiv medvirkning

Som hovedregel anses ikke passiv medvirkning for å være straffbart. Det finnes imidlertid ingen regel uten unntak, og i noen tilfeller er slik medvirkning ansett for å være straffbart. Passiv medvirkning straffes dersom personen ikke overholdt sin handleplikt eller dersom det er naturlig å si at medvirkeren har solidarisert seg med hovedmannen. I saker hvor en av foreldrene i en familie mishandler barna og den andre forholder seg passiv, er det statuert ansvar. Det dreier seg da om omsorgssvikt og manglende overholdelse av en handleplikt. Det finnes også andre roller en person kan inneha som gir grunn til å handle: mislighold av omsorgsplikt som eier av en gjenstand. Det kan også være en plikt vi alle har som plikten til å hjelpe noen i nød. Selv om det ikke er du som har sørget for at en person er i en hjelpesløs tilstand, har du en plikt til å hjelpe vedkommende.

Mener politiet at du har medvirket til en straffbar handling?

Hvis du er mistenkt eller siktet for en straffbar handling, eller medvirkning til slik handling, har du alltid rett til å benytte deg av en advokat. I tillegg har du rett til å velge selv hvilken advokat du vil benytte deg av. Les mer i artikkelen «Fritt advokatvalg – Vi ivaretar DINE interesser«.

I noen tilfeller har du krav på at staten betaler for forsvarer. Med andre ord slipper du å betale utgiftene til advokat selv. Les mer i artikkelen «Når betaler staten for forsvarer?«.

Advokatbistand

Dersom du er mistenkt, siktet eller tiltalt for medvirkning, eller har generelle spørsmål i tilknytning til temaet, så er vi tilgjengelige for en vurdering av saken din og eventuell bistand. Ta kontakt med oss på 40 19 19 00.

Våre advokater står klare til å hjelpe deg.