Lege som nektet å sette spiral vant i Høyesterett
Høyesterett avsa nylig en dom som gjaldt oppsigelse av en fastlege fordi legen av samvittighetsgrunner ikke ønsker å sette inn spiral som prevensjonsmiddel. Dommen har — i likhet med spørsmålet om leger kan nekte å gjennomføre oppgaver av samvittighetsgrunner — fått mye oppmerksomhet i media. Se for eksempel NRKs dekning av dommen her, eller Dagbladets artikkel her.
Sakens bakgrunn
Den kvinnelige legen var katolsk og ønsket ikke å sette inn spiral for sine pasienter. Hun ble sagt opp som fastlege fra sin stilling i 2015, som følge av at arbeidsgiver mente at å ikke sette spiral var i strid med de pliktene som fulgte av hennes fastlegeavtale.
Høyesterett kom imidlertid til at oppsigelsen var ugyldig. Årsaken var at Høyesterett fant det bevist at det var inngått en bindende muntlig avtale mellom legen og kommunen i det hun fikk jobb som fastlege, om at hun ikke måtte sette inn spiral. I intervjurunden hadde legen opplyst om samvittighetsforbeholdet, og uttalt uttrykkelig at hun ikke ville sette inn spiral. I ansettelsesrådet var det enighet om at dette ikke ville utgjøre noe problem, siden andre leger ved legekontoret kunne utføre denne oppgaven for de pasientene som ønsket å få spiral.
Høyesterett kom dermed til at det var inngått en bindende avtale om dette forbeholdet i forbindelse med ansettelsen. Høyesterett kom også til at en slik avtale ikke var i strid med lovgivning eller forskrifter på ansettelsestidspunktet.
Endringer i fastlegeforskriften
Først etter at avtalen mellom kommunen og legen var inngått, ble det foretatt endringer i fastlegeforskriften. Endringen innebærer at det nå ikke er adgang etter forskriften til å reservere seg mot å sette inn spiral av samvittighetsgrunner. Men i og med at avtalen mellom den oppsagte legen og kommunen ble gjort før denne endringen ble gjennomført, fikk ikke endringen i forskriften betydning for oppsigelsen. Høyesterett uttaler at det ikke er grunnlag for å tolke endringen i fastlegeforskriften «slik at den skal anvendes på en fastlege som hadde sin reservasjonsrett forankret i en gyldig avtale».
Forholdet til menneskerettighetene
I og med at legen fikk medhold i at oppsigelsen var ugyldig på bakgrunn av avtalen som var inngått, var det ikke nødvendig for Høyesterett å gå inn på om oppsigelsen også var i strid med menneskerettskonvensjonene. Domstolen velger likevel å komme med noen generelle uttalelser om forholdet til menneskerettighetene, nærmere bestemt artikkel 9 i EMK, som gjelder tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Høyesterett uttaler at det å nekte en fastlege av samvittighetsgrunner å reservere seg mot innsetting av spiral, vil innebære et inngrep i legens rettigheter etter EMK artikkel 9. Men spørsmålet vil være om det vil innebære et brudd etter EMK artikkel 9.
Høyesterett presiserer at dette vil måtte bero på en konkret vurdering avhengig av sak, og at særlige omstendigheter i den enkelte sak kan føre til at et inngrep – som gjennomgående fremstår som velbegrunnet – etter en konkret vurdering likevel må anses å utgjøre en krenkelse av menneskerettighetene. Men Høyesterett påpeker også at staten har et skjønnsmessig spillerom her, og at domstolene må være forsiktige med å overprøve statens skjønnsmessige vurderinger i slike saker. Høyesterett presiserer at det «vil være domstolenes oppgave å ta stilling til den konkrete avveining av de motstående interesser i eventuelle fremtidige saker.» Med andre ord vil det komme an på omstendighetene i den konkrete saken om en oppsigelse på lignende bakgrunn er et brudd på menneskerettighetene eller ikke.
Høyesterett kom også til at arbeidsgiver må betale erstatning til legen som ble ugyldig oppsagt, samt saksomkostninger for tre rettsinstanser.
Hele dommen kan leses her.
