Norge dømt i EMD i enda en barnevernssak

Tirsdag 17. november ble det kunngjort at Norge – for andre gang siden september – er blitt dømt av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) for brudd på menneskerettighetene i en barnevernssak. 

Bakgrunnen for dommen er et vedtak av barnevernet om akuttplassering av en ni dager gammel jente i 2015. Vedtaket ble fattet som følge av at det barnevernet hadde mottatt bekymringsmeldinger om barnets foreldre. Akuttplasseringen ble fulgt opp av vedtak om omsorgsovertakelse og begrenset samværsrett. Etter en lang og hard kamp i domstolene fikk foreldrene endelig datteren tilbake i 2018. Da hadde det gått tre år siden akuttvedtaket ble fattet.

Flere av sakene som venter på behandling i EMD omhandler nettopp vedtak om akuttplassering av spedbarn. Ifølge Aftenposten blir rundt 30-40 nyfødte barn tatt fra foreldrene sine hvert eneste år. For at barnevernet skal ha anledning til å fatte akuttvedtak om å ta barnet bort fra foreldrene må det være «fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet», jf. barnevernloven § 4-6. 

Hva ble Norge dømt for og hvorfor ble vi dømt?

EMD konkluderte med at Norge har brutt foreldrenes rett til respekt for familieliv i EMK art. 8. Ifølge domstolen var ikke selve omsorgsovertakelsen i strid med menneskerettighetene, men konklusjonen var den motsatte hva angår den begrensede samværsretten.

I barnevernslovgivningen står det ultimate målet om at barnet skal gjenforenes med sine foreldre, sterkt. Målet bygger på en tankegang om at barnet har det best hvis de biologiske båndene opprettholdes. I dommen uttaler EMD at «Det er avgjørende at samværsbetingelsene støtter oppunder målet om tilbakeføring til foreldrene» og at myndighetene har en «positiv plikt til å jobbe for gjenforening av foreldre og barn». Videre konkluderer de med at barnevernet brøt denne plikten i den aktuelle saken.

Etter at barnevernet overtok omsorgen for jenta i 2015 ble foreldrenes samværsrett begrenset til seks ganger i året. En begrenset samværsrett vil føre til at barnet mister kontakten med foreldrene, og har derfor en negativ virkning på målet om gjenforening. EMD mente Norge på et for tidlig stadium ga opp gjenforening som mål, uten å begrunne i tilstrekkelig grad hvorfor gjenforening ikke lenger var i barnets beste interesse. 

For å bøte for menneskerettighetsbruddene ble Norge dømt til å betale 10.000 euro til hver av foreldrene, samt betale saksomkostningene på 2300 euro.

Hvilke konsekvenser vil dommen få? 

Det har stormet rundt det norske barnevernet den siste tiden, og en lang rekke saker venter på behandling i Menneskerettighetsdomstolen. I september ble Norge dømt for å ha krenket barnet og morens rettigheter i en sak om tvangsadopsjon, og det er ikke utenkelig at Norge vil få flere brudd på samvittigheten etter behandling i EMD. 

Saken tvinger det norske barnevernet til å revurdere sin praksis med sikte på å unngå flere menneskerettighetsbrudd som følge av en for begrenset samværsrett. Det er ikke uvanlig praksis i Norge at samværsretten settes til fem-seks ganger i året ved omsorgsovertakelse. Dommen taler med sterk tyngde for at dette i de aller fleste tilfeller vil være for lite. 

I februar 2020 vil Høyesterett i storkammer forsøke å implementere EMD dommene i norsk rettspraksis. Både avgjørelsen om tvangsadopsjon fra september og dommen om samværsrett vil bli sentrale for Høyesteretts behandling. 

Du kan lese EMD-dommen i sin helhet her.

Advokatbistand

Vi anbefaler også at du leser artikkelen  «Hvorfor bruke advokat fra Advokatsidene».

Har du spørsmål om temaet i artikkelen eller andre ubesvarte juridiske spørsmål,  send en gratis og uforpliktende henvendelse eller ring oss på 40 19 19 00 i dag.

Våre advokater står klare til å hjelpe deg.