Vet du forskjellen på sykepenger, AAP og uføretrygd?

I lys av NAV-skandalen har det blitt rettet et større fokus mot sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd enn noen gang før. Dette har fått mange til å stille seg selv spørsmålet: Hva er egentlig forskjellen på de tre trygdeytelsene? 

Sykepenger

Sykepenger vil si pengeytelser du får for å erstatte arbeidsinntekt når du ikke kan jobbe på grunn av en funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom eller skade. Retten til sykepenger reguleres i folketrygdloven kapittel 8.

Sykdomsbegrepet omfatter både fysiske og psykiske lidelser. Lidelsene kan være ervervet, eller de kan være medfødt. Sykdomsbegrepet er dynamisk. Det betyr at hva som anses som en «sykdom» i lovens forstand forandrer seg over tid. Både medisinsk kunnskap og politiske betraktninger spiller inn på utviklingen av begrepet. Det er de reelle sykdomsforholdene som har betydning for vurderingen. Diagnosen i seg selv er ikke avgjørende.

Det er ofte tilstrekkelig med sykemelding fra legen for å få utbetalt sykepenger, men at du er sykemeldt betyr ikke automatisk at du har krav på penger. Dette ble uttrykkelig lagt til grunn i HR-2018-2344-A. I dommen avslo Høyesterett et krav om sykepenger til tross for at kvinnen var sykemeldt. Ifølge Høyesterett var hun ikke «syk» i lovens forstand. I artikkelen «Jeg er sykemeldt, har jeg krav på sykepenger?» kan du lese en grundig gjennomgang av dommen. 

Flere vilkår må være oppfylt for at du skal kunne kreve sykepenger fra staten. Blant annet må du ha vært i arbeid i fire uker før du ble syk. Vilkårene som må være oppfylt kan du lese mer om i artikkelen «Når har du krav på sykepenger fra NAV?».

Arbeidsavklaringspenger

Retten til å motta sykepenger fra NAV opphører når du har mottatt sykepenger i 248, 250 eller 260 dager de siste tre årene, avhengig av forholdene i din sak. Hvis du fremdeles er syk etter utløpet av tiden kan du søke om arbeidsavklaringspenger. Det kreves ikke at du allerede har mottatt sykepenger eller andre ytelser fra NAV for å kunne søke om rett til AAP. Retten til arbeidsavklaringspenger reguleres i folketrygdloven kapittel 11. 

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger kreves det at arbeidsevnen din er redusert med minst 50 prosent. Den begrensede arbeidsevnen må skyldes sykdom, skade eller lyte. Formålet med AAP er å hjelpe den syke med å skaffe eller beholde arbeid under AAP-perioden. Med andre ord må det være en viss sannsynlighet for at arbeidsevnen din kan bedres gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV. Det er flere vilkår som må være oppfylt for at du skal ha krav på arbeidsavklaringspenger. Vilkårene kan du lese om i vår artikkel «Når har man rett på arbeidsavklaringspenger fra NAV?». 

Arbeidsavklaringspenger gis «så lenge det er nødvendig for at medlemmet skal kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men likevel ikke lenger enn tre år», jf. folketrygdloven § 11-12 første ledd. I enkelte tilfeller kan perioden forlenges med to år. 

Uføretrygd

Hvis din arbeidsevne er varig nedsatt med minst 50 prosent kan du ha krav på uføretrygd. Med andre ord skiller uføretrygd seg fra sykepenger og arbeidsavklaringspenger fordi stønaden tar sikte på en varig ordning. Uføretrygd vil derfor først og fremst være aktuelt hvis det er lite sannsynlig at din arbeidsevne vil bedres i overskuelig framtid. Retten til uføretrygd reguleres i folketrygdloven kap. 12.

For å ha krav på uføretrygd må du som hovedregel ha gjennomført arbeidsrettede tiltak. Det er derfor vanlig at personer allerede har mottatt arbeidsavklaringspenger før de får innvilget rett til uføretrygd. Formålet er å undersøke om det er mulig å bedre søkerens arbeidsevne slik at uføretrygd ikke blir nødvendig. Les mer om vilkår for uføretrygd her.

Det er uføregraden som bestemmer hvor mye uføretrygd du har krav på. Hvis du er 60% ufør vil du ha krav på 60% uføretrygd, uavhengig av om du utnytter din restarbeidsevne eller ikke. 

Advokatbistand

Lurer du på om du har krav på sykepenger, eller har fått et vedtak i forbindelse med sykepenger som du ønsker å klage på? Ta kontakt med våre advokater. Vi er eksperter på NAV-saker og har  vunnet frem med en rekke klager på NAV-vedtak  på vegne av våre klienter. Les mer på våre sider om  NAV-klager. 

Vi anbefaler også at du leser artikkelen  «Hvorfor bruke advokat fra Advokatsidene».

Har du spørsmål om temaet i artikkelen eller andre ubesvarte juridiske spørsmål,  send en gratis og uforpliktende henvendelse eller ring oss på 40 19 19 00 i dag.

Våre advokater står klare til å hjelpe deg.